Urmageren fra Tvedestrand


Tvedestrand for den som ikke ved det,
er en yndig liden Sørlandsby.
Men det idylliske og skjønne stedet,
har nu tapt noe av sitt gode ry.
Tenk siste gang da der ble opptatt manntall,
så hadde byen vokset lidegrann.
Det var en urmager som kom fra Mandal!
Det har’kje hendt før nedi Tvedestrand.

Med den urmageren det nu forlyder
kom oså synden inn i Tvedestrand,
for han var simpelthen en stor forbryder,
som lavet tyveri og ildebrann!
Han hadde kjede udav gull på maven,
hvem kunne tro det var no’ galt med han,
som hadde silkevest og skinn på kraven?
Det har’kje hendt før nedi Tvedestrand.

Butikk det leide han av bager Holte,
det skulle tyde på en god moral,
men tenk de klokkene som fyren solgte,
de hadde’n stjålet bort i Arendal!
Vi skjønte ingenting i grunnen førenn
at tyve kroner i vår bank forsvann –
Tenk nu må bankbestyrer’n låse døren!
Det har’kje hendt før nedi Tvedestrand.

Så stjal’n altervin fra pastoe Walthers,
og følgene har ikke uteblitt:
Tenk nå går hele tvedestrand til alters,
for presten har’kje an’t enn akevitt.
Så stjal han vesken ifra jordmor Sandal,
så de som bruger henne dann og vann,
de må ta rudebilen helt til Mandal.
Det har’kje hendt før nedi Tvedestrand.

Nu syntes Tvedestrand det var på tide
Å skaffe byen av med dette ry.
Det var uhyggelig å gå og vide
man har en underverden i sin by!
Da stjal han ordenen fra reder Jørnsen,
og det var meningen å knibe mann’n,
så stjal han buksene til pol’ti Sør’nsen!
Sånt har’kje hendt før nedi Tvedestrand..

Jeg har en god venninne jomfru Kluge,
og hennes dyd var hennes stolthet, men
selv den forsvann en natt i forrige uge –
Det er en skam med den urmageren!
Hun har nu prøved å låse loftet,
og låsen er jo i den beste stand,
Men han stjal nøylen, og han er der ofte.
Det har’kje hendt før nedi Tvedestrand.

(Tekst: Leif Amble-Næss Melodi: Trad.)

 

Back