Lille Ragnhild var fattig og født i ringe stand
hun var ensom og forlatt på denne jord.
Hennes moder døde tidlig mens Ragnhild var et barn
hennes fader på slagmarken falt

Grev Woldin var mektig og rik i sin stand
han formante sin sønn i største hast,
å forlate sin Ragnhild, på sjøen drage ut
for å glemme sin trofaste brud.

Nei, enn om jeg reiser hverken fjernt eller nær
fra min Ragnhild som jeg har så kjær
Heller vil jeg dø ut på bølgene,
enn i fra min Ragnhild å gå.

Så satte de seg ned for å skrive et brev
og i brevet sto skrevet disse ord:
Farvel da kjære fader, farvel da kjære mor
eders sønn ser I aldri mer på jord.

Så møttes de da på det avtalte sted
og så tok de hverandre i hånd,
så kastet de seg ut i det opprørte hav,
som for evig skal være deres grav.

Da faderen fikk brevet og så hva der i sto
lot han lete etter Ragnhild og sin sønn.
Borte fra hans stolthet og stolte overmot
til Gud han sendte opp så mangen bønn.

Ta dette i betraktning foreldre som har barn
og la kjærligheten gå sin rette gang
for selv om hun var fattig, og selv om han var rik:
Ut i døden er alle vi lik

 

(Mørekysten, rundt 1850)