Signe Angel ifra Nordland, reiste ifra hjemmet ut
Ned til Østfold for å tjene, hvor det tok så hastig slutt.

På et pleiehjem i Onsøy, hvor hun der i tjeneste kom
Der hun Harald Hansen møtte, her hun falt for morderhånd.

Her hun elskovslykken møtte, hun fikk Harald Hansen kjær
Men hun visste ei om dette, han i følge med en annen er.

Elskovslykken snart forsvinner, mørke skyer her opp fór
Da de i de stille stunder, merker at hun snart blir mor.

Hun til Harald det fortalte, men straks hindringer oppsto
Men din brøde må du skjule, særlig for min far og mor.

Bort fra Onsøy nu hun reiste, opp til Åsebråten kom
Der hun med sin tunge skjebne, trist i sinn hun vandrer om.

Sent en aften i november, han til Åsebråten kom
For å hente Signe Angel, i sin bil å kjøre om.

Ut i Onsøys mørke skoger, han en grov beslutning tok
Hun må ryddes bort fra verden, senkes i den kalde jord.

I en skogholt nu han stanser, og en snare frem han tar
Som han legger rundt om halsen, og i den han hastig drar.

Men sitt offer må han gjemme, bort fra folk og øvrighet
I en dam han senker henne, med en sten til bunnen ned.

Alt ble stilt om Signe Angel, foreldrene ei hørte mer
Men tilslutt så ble de bange, og da ettersøkt hun ble.

Saken ble nu nøye gransket, Harald Hansen ble satt inn.
Men han nektet, jeg har ikke, noe å gjøre med den ting.

Morderens skumle, skjulte planer, nytter ei for lovens arm
Signe Angels lik er funnet, senket ned i gårdens dam.

Da det triste budskap nådde, hjem til Nordland hvor hun bor
Tenk deg hvilken sorg og smerte, dette ble for far og mor.

I den triste, mørke hule, får han tid å tenke på
Levetiden inntil enden, innenfor de murer grå.

Hjem jeg lenges, nådens fader. O, la mig hjem nu få gå
Da glemmes alle mine sorger, snart mitt hjemland skal jeg nå