Taterleiren gyldnes inn i nattens mørke slør
Bålet ulmer svakt med matte glør.
Intet er som før, med ungdom, elskov, dans og sang.
Nå er natten kald og lang.

Tater-Maria har stilet høyt i livets spill,
Nå er hun blitt gammel, men engang var hun ung og vill.

Ja, skjønn var Maria når dansen gikk i flammeskjær.
Aller deiligst var hun, når hennes tatergutt var nær.
Vid ble ringen om bålet, når hun egget til dans.
Kort var veien til stålet, krysset viljene hans.

Tater-Maria har hatt gevinst i livets spill,
Nå er hun blitt gammel, men engang var hun ung og vill.
Minnene de skifter fort for den som gammel er,
Synene forblir i bålets skjær.

Se, her lever fortiden i skyggene omkring,
Visker om forgagne ting.

Tater-Maria har stilet høyt i livets spill,
Nå er hun blitt gammel, men engang var hun ung og vill.
Ja, skjønn var Maria når dansen gikk i flammeskjær.
Aller deiligst var hun, når hennes tatergutt var nær.